Ninas blogg

Eksempel på multimodale tekster

2009-11-06T10:05:00.003+01:00

Her kommer noen eksempler på de multimodale tekstene jeg skrev om i forrige innlegg. God fornøyelse!

Multimodal tekst SIRKEL
Multimodal tekst GULLHÅR
Multimodal tekst TREKANT
Multimodal tekst KVADRAT OG REKTANGEL

Multimodale tekster = max motivasjon!

2009-11-01T16:34:00.002+01:00

"1001 speil" er Charlottenlund ungdomsskoles prosjekt for motivert og effektiv læring (se lenke under "Aktuelle nettsteder"). Prosjektet er forankret i et sosial-konstruktivistisk læringsperspektiv og vektlegger at elevene erobrer egen kunnskap gjennom reformulering og formidling. Meget kort fortalt får elevene opplæring i ulike digitale verktøy som de deretter bruker for å formidle/presentere egen kunnskap til andre. Elevene lærer bl.a. digital storytelling som er et eksempel på multimodal tekst. Multimodalitet betyr en kombinasjon av ulike uttrykksformer (lyd, bilde, skrift...). Marie Sandell hevder i boka "Alle kan lære!" at en av de mest krevende oppgavene i dagens skole er å motivere den enkelte eleven til å tenke, lære og utvikle seg. Hun viser til professor Howard Gardners teori om menneskets åtte intelligenser og det faktum at skolen i lang tid ensidig har favorisert kun to av disse intelligensene, nemlig språklig/lingvistisk og logisk/matematisk. Gardner og Sandell hevder at vi ved å innføre alle intelligensene i klasserommet gjennom å tilby ulike aktiviteter, gir elevene større muligheter til å lykkes og øker elevenes motivasjon.
IKT som verktøy og medium gir oss anledning til å favne flere intelligenser ved at elevene kan kombinere skrift, bilde, lyd og illustrasjoner. Elevene kan i samarbeid med læreren produsere egne læringsressurser ved hjelp av multimodale verktøy.
I boka "Digital kompetanse i skolen" viser Erstad til Don Tapscott som framhever den positive utviklingen fra ungdommenes passive TV-seerrolle til deres aktive rolle som brukere av IKT. Ungdommene har nå anledning til å delta og la sin stemme høre! De er ikke lenger passive konsumenter, men produsenter av meningsinnhold som formidles gjennom media. Her ligger en rik kilde til motivasjon! Og om vi kan stole på Erstads påstand om at 40% av elevene i alderen 10-14 år ikke er spesielt interesserte i nye medier, blir det desto viktigere at skolen introduserer elevene for disse nye mulighetene!
Å bruke digitale læringsressurser krever i følge Günter Kress multimodal kompetanse, som betyr å forholde seg til ulike tekstformer med kombinert bilde, lyd og skrift. Dette innebærer en mer sammensatt tekstforståelse (multilineær) enn den tradisjonelle læreboktekstforståelsen (lineær).
Ny tekstforståelse utvikles best i arbeid med multimodal tekst, og ikke minst i produksjon av egne multimodale tekster, som f.eks. digital storytelling ved Charlottenlund ungdomsskole.
På Charlottenlund har elevene, som er i ungdomsskole-alder, laget multimodale tekster ved å kombinere skriftlig tekst, bilder, illustrasjoner, musikk og fortellerstemme. Lærerne er overbeviste om at elevene ved å være aktive produsenter, blir mer motiverte og lærer bedre. Digitale medier stimulerer elevenes skapende evner og deres ønske om å samarbeide og prestere. Elevene får utfordringer og muligheter for økt læring. Jeg har i egen skolehverdag, som lærer på 1.trinn, gjort tilsvarende erfaringer ved å la elevene i samarbeid med eldre elever og ved bruk av Photostory produsere "filmer" med bilde, tekst og tale. Jeg skulle gjerne presentert noen eksempler på dette her, men har ikke lykkes med "koblingen". Dermed har jeg ikke annet å tilby i dag enn en kort beskrivelse av prosjektene:
I arbeid med geometriske former på 1.trinn tok vi med oss digitalt kamera på uteskole-dagen. Elevene var delt i grupper som "jaktet på" formene trekant, firkant og sirkel i nærmiljøet. Hver elev fikk velge seg et trekant-, firkant- eller sirkelmotiv som de fotograferte. Tilbake på skolen fikk 1.klassingene være med når eldre elever satte bildene sammen i Photostory og 1.klassingene fikk holde i mikrofon og legge tekst til bildene. Teksten var f.eks. "Døra på butikken er et rektangel" og "Trafikkskiltet har form som en trekant". Da arbeidet var gjort, hadde vi fire flotte filmer som ungene kalte "Trekantfilmen", "Sirkelfilmen" osv. De frydet seg over å høre hverandres stemmer på filmen, samtale om hvor bildene var tatt osv. Dette skjedde på høsten og før "Fronter-tida" ved vår skole, så elevene fikk cd-er med bl.a. disse filmene med hjem før jul. Da snøen smeltet i april og vi fant fram hoppetauene, oppdaget vi at elevene hadde lært film-tekstene utenat og brukte disse som hoppe-regler! Snakk om motivasjon og læring!
I eventyrprosjektet på 1.trinn produserer vi alltid eventyrbøker i A3-format. Elevgruppa gjenforteller et kjent eventyr, læreren skriver ned teksten, elevene maler illustrasjoner, vi setter sammen illustrasjonene og teksten, laminerer og binder det hele sammen. Det er alltid stor stas å lese disse bøkene og finne igjen egen setning og egen illustrasjon, men ekstra stas ble det da vi fotograferte illustrasjonene, satte dem sammen i Photostory, elevene "skrev av" teksten inn i bildene og "leste" den i mikrofon! Den digitale eventyrboka vår ble julegave til både slekt og venner!
Kjøre kolleger, sett i gang med multimodal tekstskaping sammen med elevene! Det er fantastisk inspirerende og motiverene, både for store og små!

MEDIER OG UTDANNING - ER LÆRERKOMPETANSEN GOD NOK?

2009-10-22T19:27:00.000+02:00

Erstad deler i boka "Digital kompetanse i skolen" utviklinga innafor pedagogisk bruk av digital teknologi i skolen i fire faser; instrumentalistisk perspektiv med drill og pugg på 60- og 70-tallet , ideologikritisk perspektiv med skolen som et frirom forskånet fra teknologi på 70-tallet, snevert teknologioptimistisk perspektiv med innkjøp av utstyr og opplæring i programmering på 80-tallet, og "mulighetenes marked" med utprøvende holdninger og åpenhet for ulike læringsmodeller på 90-tallet. I dag har de to fagområdene "mediekunnskap" og "IT" smeltet sammen til bl.a. faget "Medier og kommunikasjon" i videregående skole. Å beherske digitale verktøy teknisk er "samkjørt" med analyse, vurdering og kommunikasjon til begrepet digital kompetanse. Og her står vi i dag: Skolen skal sørge for at elevene utvikler denne helhetlige digtiale kompetansen. Hvordan gjør vi det? Hvilke metoder skal vi velge?
Erstad deler forholdet mellom medier og utdanning i tre ulike metoder: læring gjennom medier, læring med medier, og det å lære om medier. Internett brukes i stadig økende grad som en arena for læring gjennom et medium. Her har utviklingen gått fra tradisjonell fjernundervisning for voksne til bruk av digitale læringsplattformer, videokonferanser mellom skoler osv. Elevene kommuniserer med lærer via internett. Å delta i slike nettverk krever kommunikativ kompetanse i å samarbeide og kommunisere i slike nettverk. Her må elevene beherske artefakten som redskap for kommunikasjon. Å lære med medier innebærer å søke kunnskap i mediene og bli stimulert av medienes framstillinger, f.eks. å finne aktuelt læringsstoff på Internett, bruke CD-rom, se film. Læreren blir her en diaolgpartner for elevene. Dette blir en problembasert læringsform hvor elevene søker kunnskap. Å lære om medier handler om å være en kritisk og reflektert mediebruker. Det dreier seg om å opparbeide en kompetanse som mottaker og fortolker av mediebudskap. Det er viktig at elevene blir bevisste og kvalifiserte mediebrukere som lærer å analysere og å kommunisere med ulike virkemidler.
Erstads inndeling i tre metoder er, slik jeg ser det, dekkende for de ti ferdighetene (grunnleggende tekniske ferdigheter, laste ned, søke, navigere, klassifisere, integrere, evaluere, kommunisere, samarbeide og skape/kreere) innenfor digital kompetanse, som igjen kan framstilles i Erstads fire dimensjoner: Basal IKT-ferdighet, pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn, læringsstrategier og metakognisjon, og digital danning.
Men har dagens lærere den nøvendige kompetansen for å lede disse læringsprosessene? Når jeg leser Erstads kompetansekrav til lærerne, blir jeg lettere overveldet og får lyst til å synge som Trond Viggo Torgersen "Trenger du en fyr som skal hjelpe til? Ikke begynn med meg!!!"
Erstad hevder at lærerne som skal undervise om medier og stimulere elevenes digitale kompetanse må beherske tre sentrale kompetanseområder: analytisk og teoretisk kompetanse, kommunikativ og kreativ kompetanse og fagdidaktisk kompetanse. Analytisk kompetanse er å kunne vurdere medienes roller og funksjoner i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv, å analysere og vurdere ulike medietekster med hensyn til form, innhold og funksjon, og å ha en reflektert teoretisk forståelse av den betydningen mediene har i barn og unges liv i et samfunn i endring. Kommunikativ og kreativ kompetanse er å ha erfaring med medieproduksjon, kunne skape/presentere/formidle i ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier ved hjelp av ny og relevant teknologi, å foreta reflekterte og bevisste valg i utformingen av ulike medieprodukter, å evaluere egne og andres medieprodukter og veilede barn og unge i produksjon av ulike medietekster. Fagdidaktisk kompetanse er å kunne integrere og tilrettelegge pedagogisk arbeid med og om medier og IKT for ulike grupper og i ulike fag, å ha en reflektert forståelse av hvordan medier og IKT kan være kulturelle, sosiale og politiske ressurser i forhold til barn og unge, å ha en reflektert forståelse av den betydningen barn og unges mediekompetanse har i formelle og uformelle læringsprosesser, og å ha en reflektert forståelse av hvordan arbeid med og om medier inngår i aktuelle læreplanverk. Jeg har full forståelse for at analytisk, kommunikativ og fagdidaktisk kompetanse hos lærerne er nødvendig, men jeg er dessverre redd for at svært mange av dagens lærere ( og skoleledere) mangler sentrale deler av denne kompetansen. Dermed blir dette primært ikke lærernes utfordring, men skoleledernes og skoleeiers hodepine. Hvordan kan vi best nyttiggjøre oss den kompetansen som forhåpentligvis finnes blant lærerne og hvordan bygger vi en utviklingsplan for utvidet kompetanse? IKT blir av mange omtalt som revolusjonerende for samfunnsutviklinga og dagens digitale artefakter er noe langt mer enn et redskap på linje med kalkulatoren. Er det da tid for å tenke dyptgripende nytt også i skolen? Vi må ihvertfall se til å komme i gang med reflekterende prosesser som bevisstgjør oss alle på samfunnsutviklinga og skolens rolle! Ved å følge andre blogger innafor temaet, har jeg sett at skoleleders rolle har stor betyning for hvordan dette utviklingsarbeidet ivaretas og om det ivaretas. Er det da nødvendig med enda tydeligere styring fra sentralt hold? Er "Program for digital kompetanse 2004-2008" og tilsvarende dokumenter tilstrekkelig styrende? Våre elever skal mestre morgendagens digitale samfunn, som Erstad omtaler som "mulighetens marked". Våger vi å fortsette å famle oss fram når det gjelder opplæringa innafor framtidas artefakter?

Kan ny læringskultur motvirke digitale skiller?

2009-10-17T19:15:00.002+02:00

Erstad stiller i boka "Digital kompetanse i skolen" følgende spørsmål: "Skal de digitale mediene tilpasses en etablert pedagogisk praksis som et supplement og en justering, eller innebærer bruken av de digitale mediene en annen forståelse av kunnskapens plass og rolle i samfunnet og kulturen?"
Skolen har tradisjonelt vært sentrert rundt læreren og lærestoffet, med reproduksjon av kunnskap. Lærerens rolle har vært å presentere strukturert informasjon, mens elevenes oppgave har vært å motta/tilegne seg denne informasjonen for så å gjenkalle den på tester (og forhåpentligvis også i aktuelle situasjoner i dagliglivet). Siden årtusenskiftet, parallelt med en rivende digital utvikling, har vi erfart en gradvis, men tydelig, endring av både skolekultur og læringssyn. De fem grunnleggende ferdighetene (å uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy) er innført i alle fag i læreplanen, og så godt som all skoleutvikling har det siste tiåret handlet om å lære å lære. Vi fokuserer på læringsstiler og læringsstrategier, jobber med lesestrategier, studieteknikk, kildekritikk, prosessvurdering...Vi har sortert ut hva som er nødvendige ferdigheter for å mestre dagens samfunn (lese, skrive, regne, kommunisere digitalt) og vi har byttet ut en god del "byer i Belgia-kunnskap" med læringsstrategier og kommunikasjonsutvikling. Min opplevelse er at vi allerede er på god vei over i det Erstad beskriver som den nye læringskulturen! I dag er det bred enighet om at produksjon av kunnskap har en sentral plass i skolen og samfunnet. Dagens lærere innehar, foruten foreleserrollen, rollen som veileder, kritisk dialogpartner, støttespiller og designer av læringsmiljø, og dagens elever er godt i gang med å ta ansvar for læring og kunnskapsdeling, både på individ- og gruppenivå. De skaper kunnskap i fellesskap gjennom å ha roller som mottakere, kritiske vurderere, navigatører, medhjelpere, utfordrere og kreative produsenter. Problemløsning, dialog, drøftinger og undersøkelser er allerede godt innarbeidede metoder. IKT har gitt oss artefakter som gir nye muligheter og handlingsrom, og vi er godt i gang med å etablere en læringskultur hvor det å søke kunnskap, gripe mulighetene og skape kunnskap er essensielt. Nettopp dette tror jeg kan motvirke digitale skiller på nasjonalt plan i framtida!
Erstad beskriver digitale skiller p.g.a. ulik tilgang til datamaskiner og Internett, kjønnsskiller p.g.a. ulik interesse for teknologi, skiller p.g.a. ulik mediekompetanse (kultursterke/kultursvake) og skiller mellom hvem som evner å henge på i den teknologiske utviklinga og ikke. Blant dagens elever har de aller fleste tilgang til datamaskiner og Internett hjemme, og både skoler og bibliotek tilbyr opplæring og bruk. Fordi teknologien stadig utvikles, har det vokst fram en kultur for læring uavhengig av alder. Dagens ungdom forventer ikke at de mestrer morgendagens teknologi, men har en sterk motivasjon for å gripe nye muligheter. Den digitale arenaen har utviklet seg fra å være en teknisk og individuell aktivitet til å bli en kommuniserende, sosial og skapende arena. Dermed kommer jentene på banen. Skolene jobber nå systematisk med å utvikle elevenes mediekompetanse, kommunikasjonsferdigheter, selvtillit, kreativitet m.m. Dette er forebyggende og styrkende arbeid i forhold til "kultursvake" barn. Kanskje er det også slik at dagens elever lettere finner en arena å "vokse" innenfor, fordi den digitale verdenen byr på så mange muligheter? Skolens viktigste oppgave blir å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter for kommunikasjon, læringsstrategier, evne til å søke egen utvikling, sette seg mål og jobbe målrettet. Ved at vi bygger en sosial læringskultur i læringsmiljøet og tar i bruk nettbaserte diskusjonsforum m.m., lærer elevene metoder for å søke og bygge kunnskap. De blir drivere av egen læringsprosess og bygger kunnskap ved hjelp av ulike artefakter. Den raske teknologiutviklinga krever innsikt i hvordan samfunnet og kulturen fungerer på ulike nivå. Dette kan, i følge Erstad, by på problemer for minoritetsspråklige og funksjonshemmede som svaksynte, hørselshemmede m.fl. Jeg har de siste dagene diskutert nettopp dette med minoritetsspråklige og funksjonshemmede. Riktignok har jeg ikke snakket med mange, men jeg fikk en klar forståelse av at digitaliseringa tvertimot er til hjelp for deres deltakelse i samfunnet. Ved at offentlige tjenester, forelesninger, sosial kommunikasjon m.m foregår digitalt, kan de selv justere tidsbruk og foreta tilpasninger som letter deres deltakelse i samfunnet. Men grunnleggende ferdigheter innafor kommunikasjon og IKT er en forutsetning for denne deltakelsen!
Erstad påpeker at utdanningens rolle blir sentral i dagens samfunn, og Hauge, Lund og Vestøl presiserer i boka "Undervisning i endring" at lærernes rolle langt fra blir mindre betydningsfull enn tidligere. Lærerne skal designe gode læringsomgivelser for elevene. De skal hente ut merverdien av nye teknologier i undervisninga og designe et samspill der den enkelte eleven inngår i en betydningsfull rolle i et kollektivt mønster for utvikling av innhold og aktivitet i undervisninga. Det elevene gjør sammen med læreren i dag, kan de gjøre alene i morgen! Ved å involvere elevene i undervisningsdesign der både fysiske og virtuelle omgivelser inngår, gis elevene kompetanse i å lede egen utviklingsprosess. Slik kan vi legge grunnlaget for livslang læring hos selvstendige og engasjerte samfunnsborgere. Dagens ungdom vokser opp med et hav av muligheter. Vi må gi dem kompetanse i å gripe disse mulighetene. Slik kan vi forebygge digitale skiller.
Jeg støtter Erstad i at skolen som sosialt rom med muligheter for kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt, får en viktigere rolle enn noen gang i årene som kommer.

DIGITAL KOMPETANSE - HVEM, HVA, HVORDAN OG HVORFOR

2009-10-11T17:05:00.001+02:00

I løpet av to måneder har jeg lest mye god og inspirerende faglitteratur innafor temaet "Skoleledelse og IKT" og dersom jeg i dag hadde "googlet" hjernen min, ville IKT-begrepet med garantert flest treff vært "Digital kompetanse". Dette begrepet har jeg drøvtygd på såpass lenge nå (...digital kompetanse hos elever, hos lærere, i skolen som organisasjon, i samfunnet, i snever eller vid forståelse...) at det er tid for å sortere og se om det har vokst fram en slags forståelse. I leseprosessen har jeg funnet både gode definisjoner av begrepet, systematiske framstillinger og utdypende drøftinger. Lar dette seg presentere i en enkel Hva-Hvorfor-Hvem-Hvordan-framstilling? Jeg forsøker!
HVA er digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring, deltakelse og mestring i kunnskapssamfunnet. Erstad har operasjonalisert/konkretisert dette til grunnleggende ferdigheter, å laste ned, søke, navigere, klassifisere, integrere, evaluere, kommunisere, samarbeide, skape/kreere.
HVORFOR digital kompetanse: Samfunnet vårt preges av rask teknologiutvikling, som gir nye muligheter for økonomisk og sosial utvikling. IKT er en forutsetning for videreutvikling av samfunnet vårt (St.meld.nr.17 2006-2007). Nye virksomheter i kunnskapssamfunnet er knyttet til utvikling og bruk av IKT. Offentlig sektor moderniseres og digitaliseres.
HVEM trenger digital kompetanse: Alle samfunnsborgere trenger digital kompetanse, ikke bare dagens elever, men også foreldre- og besteforeldre-generasjonen. Digitale arenaer er arenaer for deltakelse i demokratiet. Svært mye av samfunnets tjenesteytelse foregår allerede i dag digitalt, og mer vil det bli.
HVORDAN gi flest mulig grunnleggende digital kompetanse: Skolen har fortsatt en unik rolle som kompetansebygger nr. 1 i samfunnet vårt. Om vi skal beholde denne posisjonen, er det av stor betydning at vi evner å tilpasse oss samfunnsutviklinga. Vår primære oppgave er å kvalifisere elevene til samfunnsdeltakelse. I dagens samfunn foregår store deler av denne deltakelsen digitalt. Da må elevene mestre de digitale arenaene. Kunnskapsløftets krav om utvikling av en femte grunnleggende ferdighet, digital kompetanse, må taes på alvor. Skolen er også i den unike posisjonen at den via samarbeid hjem-skole kan bistå foreldregenerasjonen i deres utvikling av digital kompetanse. Økt digital kompetanse i foreldregruppa gagner foreldrene som samfunnsborgere, men også skolen, fordi foreldre med kunnskap om og forståelse for IKT er gode støttespillere i barnas IKT-utvikling. Skaun kommune har gode erfaringer med dette. I flere kommuner, bl.a. Malvik, har ungdomsskoler bidratt i utviklingsarbeidet ved at elevene arrangere IKT-kurs for pensjonister.
HVA SKAL SÅ TIL FOR AT SKOLENE SKAL LYKKES MED DENNE DIGITALE KOMPETANSEBYGGINGA?
Skolene trenger ledere og lærere som er bevisste skolens rolle i et samfunn med IKT i sterk vekst. Vi må utvikle en forståelse for hva digitale medier har å tilby pedagogisk utviklingsarbeid og vi må forholde oss til at IKT utfordrer vårt tradisjonelle kunnskapssyn og vår tradisjonelle lærerrolle. Utviklingen av digital kompetanse påvirker skolen som helhet, ikke bare enkelte fagområder, og endringsprosessen mot en digitalisert skole krever derfor systematisk, helhetlig, visjonær og utviklingsorientert ledelse fra skoleeier.
Les gjerne Halvorsens artikkel "IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer", Dons´ artikkel "På vei mot digital kompetanse? Forståelser av skoleledelse i en "digital tid"", Erstads bok "Digital kompetanse i skolen", Krumsviks bok "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen", "Program for digital kompetanse 2004-2008".

Hvordan kartlegge egen skoles ståsted innafor IKT?

2009-10-04T20:49:00.000+02:00

I Kjell Atle Halvorsens artikkel "Blogg og wiki i læring på arbeidsplassen", hvor han beskriver/drøfter et forsøk på å utvikle en felles forståelse for Egge skoles status og utfordringer ved hjelp av wiki og blogg som felles lærings- og utviklingsarena, fant jeg spørsmålet "Hvordan legger vi til rette for god undervisning og læring med IKT?" Og dette satte mine tanker i gang; Kan nettopp dette spørsmålet være et godt åpningsspørsmål for å kartlegge egen skoles ståsted innafor IKT?
Da jeg leste videre i artikkelen, ble jeg stadig mer inspirert. Kan wiki være en metode for kartlegging hos oss?Vi skal ikke fokusere på IKT inneværende skoleår og har derfor ikke avsatt tid til evaluering, planutvikling eller drøftinger. Men kanskje kan vi starte en høyst frivillig tenkeskrivingsprosess hvor den som ønsker blant ledere, lærere, elever og foresatte kan presentere sine tanker innafor temaet? Skoleleder kan innlede/åpne wikien "Hvordan legge til rette for god undervisning og læring med IKT?" ved å skrive noe om samfunnets behov, kravet om digital kompetanse, skolens ansvar++, og inviterer lærere, elever og foresatte til å bidra med egne tanker ut fra spørsmålene - Hvordan bruke IKT for at elevene skal lære mer? - Hvor står vi i dag (utstyr, kompetanse...)? - Hva er våre største utfordringer? - Hvordan jobbe videre? Invitasjonen kan formidles via læringsplattformen vår, FAU og elevenes ukeplaner. Idéen om Wiki som metode gir langt flere spørsmål enn svar; Vil det bli for utrygt å skrive om egen skoles ståsted og utvikling i offentlighet? Vil foresatte og elever engasjere seg? Vil en slik samskrivingsprosess bli for generell fordi den foregår i offentligheten? Vil lærere som sjelden tar ordet i muntlige prosesser bidra nå som arenaen endres? Vil foresatte og elever motiveres ved å inviteres inn i prosessen på linje med skolens ansatte? Vil dette være en god læringsarena for elevers deltakelse i samskrivingsprosesser/nettvett? I prosjektet ved Egge skole presiserte de at nettsida var et sted for "halvtenkte tanker og de ikke helt fullendte formuleringene". Det er nok lurt å poengtere at et slikt forum ikke er en diskusjonsarena som skal avsluttes med en konklusjon. Dette må jeg tenke videre på!

På nettet finner vi ALT - og mer til...

2009-10-04T18:34:00.000+02:00

Jeg husker godt mitt første møte med skolebiblioteket som 7-åring. Så mange bøker på ett sted! Så mange bøker jeg aldri hadde hørt om, og så mange bøker jeg hadde lyst til å se nærmere på! Men så kort tid!!!
Den siste uka har jeg surfet på nettet og gjenopplevd denne følelsen av å være i noe delvis ukjent, uendelig stort og høyst fasinerende. Jeg har søkt etter alt og ingenting innafor IKT og skole, men bare sett nærmere på en liten flik av det jeg fant. Timene fløy!!!
Under "Aktuelle nettsteder" (til høyre og litt lenger ned på denne sida...) finner du koblinger til noen av nettstedene jeg har vært innom. "Nettvett" er ei side jeg må sikre at både elever, foresatte og lærere har god kjennskap til. Hos "ITU" finner jeg mye interessant informasjon, bl.a. om bruk av dataspill i skolen og rapporten om skolens digitale tilstand i 2009. Rapporten "Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole" er nyttig lesing for alle skoleledere, også i grunnskolen. Her beskrives suksessfaktorer, barrierer og utfordringer. ITUs råd til skolelederne er: Vær visjonære og framtidsrettet med endringsvilje, helhetlig tenkning og helhetlig satsing. Led utviklingsprosessen målrettet og strategisk og få ALLE lærerne med. Gå selv foran som et godt eksempel ved å utvikle egen kompetanse, og vær gode IKT-innkjøpere. Fokuser på hvordan digitale verktøy kan endre både læring og læringsutbytte, og sørg for kontinuerlig oversikt over skolens IKT-utvikling! Ingen dårlig oppskrift dette, men jeg hadde gjerne sett at de beskrev "gode" innkjøpere nærmere...
Vox-sida oppsøkte jeg med tanke på å øke foresattes digitale kompetanse for å styrke deres rolle som støttespillere for elevene og brukere av digitale læringsplattformer. Her fant jeg en god del om grunnleggende ferdigheter innafor digital kompetanse. Kanskje vi med utgangspunkt i dette kan lage en "kurs-pakke" for foresatte???
Delogbruk-sida er jeg så vidt i gang med å se på, og førsteinntrykket er at den er bortimot utømmelig. Takk for tipset, Kjell Atle!
Kvelden i kveld skal jeg bruke til "skolske" dataspill. Har tenkt meg en tur innom "Klimamysteriet" og "Globale konflikter". Når det gjelder dataspill, stiller jeg med null erfaring. Dette blir spennende!

PC-SPILL - AVKOBLING ELLER LÆRING?

2009-09-28T21:52:00.000+02:00

Etter å ha lest J.P.Gees "Are Video Games Good for Learning?", gikk jeg sporenstreks til min 17 år gamle "Football Manager"-hekta sønn og ba om unnskyldning. De siste tre-fire årene har jeg titt og ofte irritert meg over hvordan han og hans kamerater i timesvis hver uke sløver foran PC-en med "Football Manager". Det sier vel alt om min oppfatning av dataspill fram til i dag. Aldri har jeg tatt meg tid til å spørre gutta om hva utfordringene i spillet er. Aldri har jeg satt meg ned og hørt på diskusjonene deres, valg av strategier osv. Aldri har jeg pratet med gutta om hvordan erfaringene deres fra PC-spillet gir læring med overføringsverdi til andre områder. Men i kveld! Junior ble mildt sagt overrasket da jeg ba han lære meg litt om "Football Manager". " Tuller du, morsan? Når ble du interessert i det???" At "morsan" har blitt inspirert av en artikkel om dataspill, er faktisk ganske tøft. Og i kveld har junior og jeg koblet Gees artikkel med juniors dataspill-erfaringer. Vi har snakket om hva som motiverer i dataspill, hvordan slike spill gir deg muligheter, lar deg ta sjanser og prøve ut dine hypoteser uten at evt fiaskoer får andre utfall enn at du må prøve på nytt, hvordan man trenes i å se og ivareta komplekse system, hvordan hele spillet er en variant av aksjonslæring..."Football Manager" gir min sønn og de andre gutta på idrettlinja masse fagkunnskap som de har nytte av i egen idrettshverdag. Det dreier seg om å bygge et godt vinner-lag ved å sette mål for laget, tenke igjennom hvilke egenskaper som trengs i laget for å nå målet, finne spillere som har disse egenskapene, videreutvikle spillerne, kjøpe/selge trenere og spillere, styre klubbens økonomi, forhandle med klubbens styre om stadion-bygging, etablere samarbeid med andre klubber, legge strategier for kamper, lede laget i kamp, evt. omrokkere innad i laget...Jeg er mildt sagt imponert over juniors kunnskap. Dette er jo kunnskap langt utover fotballspill! Og hvilken læringsmetode! Men hvorfor har ikke noen foretatt små justeringer på "Football Manager" og kalt det "School Manager"??? Det er jo akkurat denne type lagbygging og lagledelse vi driver i hverdagen! Tenk dere et masterstudium i skoleledelse bygd på samme lest som "Football Manager". Hvor motiverende hadde vel ikke det vært??? Mens vi venter på at Kjell Atle og hans kollegaer utvikler "School Manager"-spillet, anbefaler jeg deg å lese Gees artikkel og finne en dataspill-hekta person å diskutere med. Takk til Gee og junior for en "vekkende" kveld, og nok en gang "Sorry junior! Når det gjelder forståelsen for dataspill har morsan vært pinlig treg."

Å lede skolen som lærende organisasjon innafor IKT

2009-09-20T12:19:00.000+02:00

Den siste uka har jeg lest to interessante kapitler i boka "Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen". Kapitlet "IKT i skolen" er skrevet av Kjell Atle Halvorsen, "På veg mot digital kompetanse?" av Carl F. Dons. To kloke karer!
Begge kapitlene gir gode innspill til min refleksjon rundt skoleleders rolle i utviklingsarbeid innafor IKT.
Det er skolelederens ansvar at skolen integrerer den nye teknologien i sin virksomhet. IKT berører hele organisasjonen - både økonomi, organisering, pedagogikk og kultur - og som skoleledere har vi behov for innsikt i både IKT og organisasjonsutvikling. Vi må ha kompetanse innafor ledelse av endringsprosesser, kjenne teknologiens rolle i samfunnet og være bevisst det pedagogiske potensialet som ligger i IKT. Det er et tankekors at ulikheter mellom skoler innafor IKT i stor grad skyldes graden av engasjement hos skolelederne, noe som igjen påvirkes av leders kompetanse på området. Skoler som lykkes i IKT-utviklinga, har en leder med klar forståelse av teknologiens plass i utdanning og samfunn!
Perioder med betydelige endringer gir flytende rammer. Da blir behovet for fokus på verdier og relasjoner desto større. Dette er en viktig lederoppgave. På samme tid må skoleleder gripe mulighetene for å forenkel prosesser i administrativt arbeid ved hjelp av IKT. Slik kan tid til pedagogisk utviklingsarbeid vinnes. Overgangen til "digital tid" berører alle deler av organisasjonen og må involvere hele kollegiet. Det trengs tydelig faglig ledelse. Rektor må, med forankring i læreplan, læringsteori og "Program for digital kompetanse", sette kursen for utviklingsarbeidet ved skolen, men med stort rom for diskusjoner og deltakelse. En leder som kjenner personalets kompetanse, kan delegere en god del av arbeidsoppgavene innafor utviklingsarbeidet, men må sørge for en felles visjon og å holde de ulike delene i endringsprosessen samlet. Underveis i prosessen må leder være oppmerksom på behov for justeringer. Det gjelder å finne skolens "flytsone" i utiklingsprosessen, med balanse mellom visjon, kompetanse, intensiver, ressurser, planer. Fokus må rettes mot at digital kompetanse er mer omfattende enn å beherske teknologien. Elevenes dannelse og nye muligheter for kunnskapsdeling og kommunikasjon innafor IKT, må vektlegges. Ny undervisnings- og læringspraksis må utvikles.
Skal vi lykkes med implementeringa av IKT i skolen, er det ikke tilstrekkelig å sette av et årlig beløp til innkjøp av digitalt utstyr samt gi to av skolens teknofile pedagoger fonksjonsstillinger som IKT- og læringsplattform- ansvarlige. Visjon/mål må forankres i hele kollegiet og vi må bevisstgjøres IKTs rolle i samfunnet og de krav dette stiller til omfattende digital kompetanse hos elevene. Skolene trenger ledere som viser oppriktig engasjement i de pågående endringsprosessene, synliggjør visjon/mål (med evt. justeringer) i hverdagen, sørger for jevnlig prosessevaluering, samler de ulike delprosessene, lokker og støtter de teknofobe, gir rom og applaus til de teknofile, samt synliggjør egen endringsprosess mot "den digitale tid", for å lykkes i utviklingsarbeidet. Flere skoleledere melder at deres største utfordring er økende arbeidsoppdrag utenfor egen enhet og derved redusert deltakelse i endringsprosesser "på huset". Kan IKT avhjelpe dette ved å gi skoleledere nye arenaer for kommunikasjon og "tilstedeværelse"? Hva med ukas blogg fra rektor til kollegiet på den digitale læringsplattformen ???

HVORDAN ER DET MED IKT PÅ MIN SKOLE???

2009-09-13T20:06:00.000+02:00

Å bytte arbeidsplass ble en nyttig erfaring. Det var da jeg oppdaget hvor stor min innsikt på forrige arbeidsplass var! Og jammen tar det tid å lære en ny organisasjon å kjenne! Jeg stiller meg stadig spørsmålet; "Ja, hvordan er det med ...... på min skole?" og så leter jeg i dokumenter, spør rektor, ledergruppa, kollegiet osv. Rektor og jeg er de ferskeste på huset, og det er en del vi ikke har klare svar på ennå. Kartet stemmer ikke nødvendigvis med terrenget på en skole i stadig utvikling. Det som engang ble vedtatt har kanskje ikke latt seg gjennomføre i praksis, alle kjenner ikke til den lokale planen som ble laget for fem år siden osv. Men med huset fullt av dyktige pedagoger, skjer det fantastisk mye god læring her. Det inspirerer! Skjemaet "Forandringens dimensjoner", som vi fikk presentert på forelesninga "Lederutfordringer når skolen digitaliseres", tror jeg kan være til god hjelp når vi leter oss fram til skolens ståsted, f.eks. innafor IKT. Har vi en visjon for IKT-utviklinga ved vår skole? Hvordan lyder den? Er den godt kjent for alle? Hvordan er situasjonen når det gjelder kompetanse, insentiver, ressurser og planer innafor området? Er de fem dimensjonene i balanse? Hvem bør vi stille spørsmålene til? Ledergruppa, IKT-ansvarlig, alle pedagogene, elevene...? Om vi lar alles stemme høre i denne kartlegginga, vil det da avdekkes en felles oppfatning av situasjonen, eller er vi en organisasjon preget av forvirring og "i hytt og vær" fordi vi evt. mangler visjon og planer? Mye interessant arbeid ligger foran oss.
Det er ikke aktuelt for oss å sette i gang kartlegging og videre planlegging innafor IKT ved egen skole nå i høst, men jeg velger allikevel å konsentrere blogginga mi innafor temaet:
"Hvordan bruker vi /skal vi bruke IKT på vår skole for at elevene skal utvikle de ferdighetene, kunnskapene og holdningene de trenger i det 21.århundret?" Denne bloggen blir dermed en form for forberedende refleksjon knyttet til tenkt arbeidsprosess. Ei evt. gjennomføring kommer kanskje i løpet av ett år eller to???
Temaet jeg har valgt er innholdsrikt og gir gode blogge-muligheter:
- Kartlegging av dagens ståsted
- Å lede en lærende organisasjon innafor IKT. Kompetansebehov i skoleledelsen
- Visjon. Definisjon av digital kompetanse. Forankring i læreplan
- Lokal plan for IKT
- Artefakter
- Insentiver.....
Mye flott faglitteratur har jeg allerede lest, så nå er det bare å skrive i vei. Følg med, følg med! Og kom gjerne med kommentarer!

HJERTESUKK FRA EN KAVENDE BLOGGER

2009-09-13T15:52:00.000+02:00

Sist søndag omtalte jeg blogging som artig og spennende. Håper den følelsen snart dukker opp igjen!
Hvordan i all verden skal jeg få taket på denne blogg-sjangeren? Jeg har lest Kjell Atles gode råd til oss bloggerne flere ganger, men sliter stort med både det ene og det andre. Og ja, jeg har fortsatt en plan om å bruke bloggen min som moduloppgave.
En krysning mellom tenkeskriving og presentasjonsskriving? Da må tenkeskrivinga mi bli så beskrivende at den gir mening for andre enn meg selv og mine nærmeste medarbeidere, samtidig som jeg må unngå å falle over i tradisjonell oppgaveskriving /presentasjonsskriving med altfor lange innlegg. Den siste uka har jeg produsert et titalls innlegg som alle har blitt sletta før publisering. Riktignok av meg selv...
Synd at jeg alltid har vært god til å skrive langt! Sånn var det da jeg skrev mine første SMS-meldinger for ti år siden (?) også. "Du skal ikke skrive brev!", var kommentaren den gangen. Nå skal jeg skrive kort og ofte, samtidig som jeg skal ha en rød tråd - et temaområde som er interessant. Interessante temaområder er det flust av, men blir de for store? Blir de for små? Og hvordan skal jeg knytte noe av dette til egen skolehverdag når IKT ikke er med blant fokusområdene våre dette skoleåret og jeg som nokså fersk på huset har minimal innsikt i ståa?
Jeg har skumlest det meste av pensumlitteraturen og hodet fylles av gode refleksjoner og tanker om mulige utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Her ligger nok den største utfordringa mi! I tradisjonell oppgaveskriving har jeg alltid brukt god tid på tankekart, oppgavedisposisjon, problemformulering osv og gitt meg selv tid til å forkaste den ene idéen etter den andre før jeg kom i gang med skrivinga. Nå skal jeg blogge i vei fra første dag i refleksjonsprosessen. Og samtidig ha en rød tråd! Jeg frykter for at min blogg kan bli så springende at den havner i kategorien "blogging for moro skyld", som Kjell Atle kaller det. Og det var jo ikke planen!
Nå gir jeg meg selv resten av ettermiddagen til å klekke ut en brukbar plan for videre blogging. Her må noe skje. Denne skrivesperra må jeg bli kvitt!

ØKT IKT-KOMPETANSE HOS ELEVER OG LÆRERE SELV OM TIDSBRUKEN PÅ DATA HAR GÅTT NED?

2009-09-12T19:35:00.001+02:00

I "Bedre skole" nr3 -2009 refereres det i artikkelen "Datakompetansen for svak i norsk skole" til rapporten ITU Monitor 2009 som viser at elevene i grunnskolen nå bruker mindre tid på data enn for to år siden og at det er grunn til å være bekymret. Min første tanke var; "Skrekk og gru! Synkende IKT-kompetanse blant elevene!". Deretter tenkte jeg; "Er det virkelig det rapporten sier???". Og resten av uka har jeg grubla videre på dette. Nå har jeg lest rapporten "ITU MONITOR 2009" (se lenke) og nikket gjenkjennende til de fleste konklusjonene; Bedre læring krever tilgang til IKT ved behov, motiverte og kompetente lærere med støtte fra skoleledelsen har best forutsetning for å ta i bruk digitale verktøy, skoler med IKT-ansvarlig i full stilling gir økt IKT-bruk i skolen, helhetlig skoleutvikling med IKT er nødvendig. Og det er ingen tvil om at ressursdisponering og skoleleders rolle er viktig her! Jeg har også reflektert rundt egen praksis, snakket med kolleger, IKT-veiledere og ikke minst - elever i barneskole, ungdomsskole og på videregående. Vi opplever ikke at elevenes IKT-kompetanse er synkende. Er det ikke slik at dagens elever, uansett klassetrinn, har større grunnleggende ferdigheter innenfor IKT enn hva som var tilfelle for noen år siden? Dermed blir elevenes arbeid, både på skolen og hjemme, mer effektivt og målrettet. Lærernes kompetanse og IKT-erfaring har vel også økt? Er ikke dagens undervisningsopplegg bedre, arbeidoppgavene mer presise og målrettet, og gjennomføringa mindre belastet med tekniske problemer?
Jeg tror tidsbruken har gått ned fordi vi behersker våre digitale artefakter ( ble dette riktig bruk av begrepet???) langt bedre enn tidligere. Tidsbruk knyttet til IKT har gått ned fordi vi alle har blitt flinkere! Og det skal vi ikke bekymre oss over! Men vi skal vurdere grundig om vi i barneskolen har sett for snevert på begrepet digital kompetanse. Har vårt fokus vært ensidig rettet mot grunnleggende ferdigheter, nedlasting og søking fordi dette har vært krevende nok for både lærere og elever? Når nå måloppnåelse innafor disse områdene skjer på lavere trinn enn forventet, er det vel på tide å fokusere på bl.a. integrering av IKT i alle fag, læringsstrategier, kommunikasjon og samarbeid? Da vil også IKT-rettet undervisningstid i barneskolen øke, rett og slett fordi vi får flere mål å jobbe mot! Behovet for oppdatert utstyr, god infrastruktur og ressurser til IKT-drift er fortsatt stort ved mange skoler, men tida er inne for å fokusere på god pedagogisk bruk av IKT. Og er det noe vi lærere liker, så er det vel pedagogiske diskusjoner!
I følge ITU Monitor 2009-rapporten er hovedutfordringen for IKT i skolen ikke lenger infrastruktur, men hvordan vi skal bruke IKT som et didaktisk redskap. Så rett, så rett!

NÅ HOPPER JEG I DET!!!

2009-09-06T22:02:00.001+02:00

Ninas blogg står det, og Nina det er meg. Så da er det vel på tide at jeg kommer i gang med skrivinga - om denne bloggen skal få et liv? (Her skulle jeg gjerne satt inn et smileansikt eller noe annet hyggelig, men hvor i all verden finner jeg slikt i denne blogge-verdenen??? Mitt utviklingspotensiale i dette mediet er stort!)

Tenk at slike artige ting skjer, forresten! En ny blogg er født, og jeg - ei litt pysete, halvgammel og mediesky dame - har blitt en blogger. Og det med bare tre døgns "svangerskap"! Fort og gæli´, som vi sier på denne kanten av landet. Jeg kan dessverre ikke skryte av at denne blogg-idéen er klekket ut i eget hode. Det hele kan vel best beskrives som "assistert befruktning". Forelesere og medstudenter på første samling i skoleledelse-masteren har pirret min nysgjerrighet og gitt meg trua på at DETTE ER NOE JEG VIL PRØVE! Så takk til dere!
Her skal jeg dele mitt tankespinn omkring norsk skole, IKT i skole og samfunn, skoleutvikling og skoleledelse med enhver som måtte "stikke innom". Og er jeg heldig, spiller noen ballen tilbake i form av spørsmål, tips, videre refleksjoner.... Hvor det bærer hen, vil tida vise. Om refleksjonsaktiviteten i min toppetasje forblir like stor som den er nå, etter tre flotte dager på NTNU , blir det ihvertfall ikke vanskelig å finne tema å spinne rundt! Og slik jeg har lært mine medstudenter å kjenne, vil jeg nok heller ikke føle meg ensom i denne bloggen! Kanskje blir den største utfordringen å sortere og porsjonere...
Beklager om jeg skuffer noen ved ikke å komme i gang med den "egentlige" skrivinga mi i dag, men jeg har innvilget meg sjøl et døgn eller to med "tanke-rydding" før jeg går i gang. I dag skal jeg bare fryde meg over å være en blogger, og være fornøyd med egen innsats om jeg nå greier å få publisert dette innlegget! Kanskje finner jeg til og med noen hyggelige symboler som viser at jeg smiler til verden! Den som følger med får se.... Uansett: DETTE BLIR GØY!!!