I løpet av to måneder har jeg lest mye god og inspirerende faglitteratur innafor temaet "Skoleledelse og IKT" og dersom jeg i dag hadde "googlet" hjernen min, ville IKT-begrepet med garantert flest treff vært "Digital kompetanse". Dette begrepet har jeg drøvtygd på såpass lenge nå (...digital kompetanse hos elever, hos lærere, i skolen som organisasjon, i samfunnet, i snever eller vid forståelse...) at det er tid for å sortere og se om det har vokst fram en slags forståelse. I leseprosessen har jeg funnet både gode definisjoner av begrepet, systematiske framstillinger og utdypende drøftinger. Lar dette seg presentere i en enkel Hva-Hvorfor-Hvem-Hvordan-framstilling? Jeg forsøker!
HVA er digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring, deltakelse og mestring i kunnskapssamfunnet. Erstad har operasjonalisert/konkretisert dette til grunnleggende ferdigheter, å laste ned, søke, navigere, klassifisere, integrere, evaluere, kommunisere, samarbeide, skape/kreere.
HVORFOR digital kompetanse: Samfunnet vårt preges av rask teknologiutvikling, som gir nye muligheter for økonomisk og sosial utvikling. IKT er en forutsetning for videreutvikling av samfunnet vårt (St.meld.nr.17 2006-2007). Nye virksomheter i kunnskapssamfunnet er knyttet til utvikling og bruk av IKT. Offentlig sektor moderniseres og digitaliseres.
HVEM trenger digital kompetanse: Alle samfunnsborgere trenger digital kompetanse, ikke bare dagens elever, men også foreldre- og besteforeldre-generasjonen. Digitale arenaer er arenaer for deltakelse i demokratiet. Svært mye av samfunnets tjenesteytelse foregår allerede i dag digitalt, og mer vil det bli.
HVORDAN gi flest mulig grunnleggende digital kompetanse: Skolen har fortsatt en unik rolle som kompetansebygger nr. 1 i samfunnet vårt. Om vi skal beholde denne posisjonen, er det av stor betydning at vi evner å tilpasse oss samfunnsutviklinga. Vår primære oppgave er å kvalifisere elevene til samfunnsdeltakelse. I dagens samfunn foregår store deler av denne deltakelsen digitalt. Da må elevene mestre de digitale arenaene. Kunnskapsløftets krav om utvikling av en femte grunnleggende ferdighet, digital kompetanse, må taes på alvor. Skolen er også i den unike posisjonen at den via samarbeid hjem-skole kan bistå foreldregenerasjonen i deres utvikling av digital kompetanse. Økt digital kompetanse i foreldregruppa gagner foreldrene som samfunnsborgere, men også skolen, fordi foreldre med kunnskap om og forståelse for IKT er gode støttespillere i barnas IKT-utvikling. Skaun kommune har gode erfaringer med dette. I flere kommuner, bl.a. Malvik, har ungdomsskoler bidratt i utviklingsarbeidet ved at elevene arrangere IKT-kurs for pensjonister.
HVA SKAL SÅ TIL FOR AT SKOLENE SKAL LYKKES MED DENNE DIGITALE KOMPETANSEBYGGINGA?
Skolene trenger ledere og lærere som er bevisste skolens rolle i et samfunn med IKT i sterk vekst. Vi må utvikle en forståelse for hva digitale medier har å tilby pedagogisk utviklingsarbeid og vi må forholde oss til at IKT utfordrer vårt tradisjonelle kunnskapssyn og vår tradisjonelle lærerrolle. Utviklingen av digital kompetanse påvirker skolen som helhet, ikke bare enkelte fagområder, og endringsprosessen mot en digitalisert skole krever derfor systematisk, helhetlig, visjonær og utviklingsorientert ledelse fra skoleeier.
Les gjerne Halvorsens artikkel "IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer", Dons´ artikkel "På vei mot digital kompetanse? Forståelser av skoleledelse i en "digital tid"", Erstads bok "Digital kompetanse i skolen", Krumsviks bok "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen", "Program for digital kompetanse 2004-2008".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Jeg er imponert, Nina! Flott oppsummering av det lærestoffet vi har vært gjennom, enkelt og presist formulert. Og utfordringa står vi midt oppi: Hvordan får vi dette til? Vi er tilbake til utgangspunktet: Hvordan får vi alle med? Det er sannelig ikke enkelt...
Spennende å følge deg Nina i tanker omkring IKT og skole. Jeg tror elevene opplever at IKT ikke er ny teknikk. De er født inn i dette fra dag en. Det er oss "gamle" som snakker om ny teknikk. Kanskje er på tide å forlate dette begrepet ny teknologi. For elevene er dette hverdagen. De vet ikke annet enn sms, mail, blogg, fronter, facebook.
Generasjonskløften blir bare større ved at vi ikke klarer å forlate det gamle. Jeg synes det er flott at du kaster deg utpå. Jo lengre vi svømmer jo bedre blir vi, og da kan vi møte elevene og ungdommene med den største selvfølge på deres arena. Den største utfordringen er ikke teknikken, men å snu hodet slik at man kommunikasjon blir naturlig på denne måten. Også her må man praktisere. Jeg tror din Wiki ide har noe for seg, akkurat som blogg har. I begynnelsen er blogg skummelt men etterhvert blir det naturlig. Stå på... Det er gøy å følge deg..
Slutter meg helt og fullt til kommentarene fra sol og bekjelds.
Så litt til begrepet. Digital kompetanse er det norske (og ikke helt tilsvarende!) begrepet for det engelske digital literacy. Hos oss kan vi plassere det mellom "ferdigheter i bruk av digitale verktøy" (Læreplanene) og digital dannelse på den andre siden. I den internasjonale litteraturen (Knobel og Lankshear i kompendiet) har man begynt å bruke literacy-begrepet i flertall: digital literacies, fordi det er snakk om så mange foskjellige "kompetanser" som brukes i ulike medier, og teknologier og arbeidsformer.
Sjøl lurer jeg enkelte ganger på hvor lenge vi kommer til å bruke IKT-begrepet (eller tilsvarende) fordi det på den ene siden omfatter så mange ulike teknologier, og på den andre frister noen til å tenke kun på PC og internett. En (kanskje litt søkt, men likevel...)paralell ville være om vi brukte begrepet oljebasert teknologi om alt som er avhengig av olje og oljeprodukter: lightere, primuser, biler, fly og alt som produseres av plastindustrien.
Flott oppsummering, Nina. Det er en kunst å få skrevet det så kortcog konsist. Du har vært flink til å utfordre deg selv i den digitale verden. Det er ikke tvil omm at det er slik vi lærer best. Hvordan få flere til å hoppe ut i det, er vel utfordringen( som Sol skriver også). Jeg tenker vi må "utsette" kollegaer for det samme som vi har utsatt oss selv for; nemlig kunnskaper om temaet, samt det å tørre å hoppe ut i det ved å bruke for eksempel blogg. Ser også verdien av det som foregår på It`s hos oss studenter. Mange gode samtaler og refleksjoner der. Dette er også noe som lærerne kunne ta i bruk i stedet for å møtes fysisk bestandig. Kanskje noe å prøve i skolen? Bekjelds snakker om generasjonskløften. Jeg tror vi har mye å tilføre den digitale verden hos de unge, spesielt når det gjelder pedagogsik bruk av IKT. Det er mye de unge kan, men det er mye jeg tror vi må lære dem - både basisferdigheter og måter å finne informasjon på nettet. Mange unge bruker nettet som underholdning, og ikke mer enn det. Selvfølgelig må vi kunne noe om begge deler. Kjell Atle setter perspektiv på IKT-begrepet. Har ikke tenkt på det slik, men det er jo mye i det du skriver. Kjenner selv at jeg tenker datamaskin og internett når jeg hører IKT. Til slutt; Nina er er en fornøyelse å følge bloggen din. Stå på videre!
Tusen takk for at du inviterte meg til å lese, Nina. Dette er et helt nytt område for meg. Det er det tydeligvis for deg også, men som vanlig kaster du deg ut på. Jeg ble helt fanget av alle de flotte innleggene dine. Jeg er litt usikker på om dette er et "klasserom" - jeg fikk tilgang gjennom å eksperimentere litt. Lykke til, Nina med både blogg og studier. Håper du bruker dette mediet til å skrive om lærerstudenter og praksisskoler. Det gleder jeg meg i så fall til:-)
Legg inn en kommentar