HJERTESUKK FRA EN KAVENDE BLOGGER

Sist søndag omtalte jeg blogging som artig og spennende. Håper den følelsen snart dukker opp igjen!
Hvordan i all verden skal jeg få taket på denne blogg-sjangeren?  Jeg har lest Kjell Atles gode råd til oss bloggerne flere ganger, men sliter stort med både det ene og det andre. Og ja, jeg har fortsatt en plan om å bruke bloggen min som moduloppgave.
En krysning mellom tenkeskriving og presentasjonsskriving? Da må tenkeskrivinga mi bli så beskrivende at den gir mening for andre enn meg selv og mine nærmeste medarbeidere, samtidig som jeg må unngå å falle over i tradisjonell oppgaveskriving /presentasjonsskriving med altfor lange innlegg. Den siste uka har jeg produsert et titalls innlegg som alle har blitt sletta før publisering. Riktignok av meg selv...
Synd at jeg alltid har vært god til å skrive langt! Sånn var det da jeg skrev mine første SMS-meldinger for ti år siden (?) også. "Du skal ikke skrive brev!", var kommentaren den gangen. Nå skal jeg skrive kort og ofte, samtidig som jeg skal ha en rød tråd - et temaområde som er interessant. Interessante temaområder er det flust av, men blir de for store? Blir de for små? Og hvordan skal jeg knytte noe av dette til egen skolehverdag når IKT ikke er med blant fokusområdene våre dette skoleåret og jeg som nokså fersk på huset har minimal innsikt i ståa? 
Jeg har skumlest det meste av pensumlitteraturen og hodet fylles av gode refleksjoner og tanker om mulige utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Her ligger nok den største utfordringa mi! I tradisjonell oppgaveskriving har jeg alltid brukt god tid på tankekart, oppgavedisposisjon, problemformulering osv og gitt meg selv tid til å forkaste den ene idéen etter den andre før jeg kom i gang med skrivinga. Nå skal jeg blogge i vei fra første dag i refleksjonsprosessen. Og samtidig ha en rød tråd! Jeg frykter for at min blogg kan bli så springende at den havner i kategorien "blogging for moro skyld", som Kjell Atle kaller det. Og det var jo ikke planen!
Nå gir jeg meg selv resten av ettermiddagen til å klekke ut en brukbar plan for videre blogging. Her må noe skje. Denne skrivesperra må jeg bli kvitt!

NÅ HOPPER JEG I DET!!!

Ninas blogg står det, og Nina det er meg. Så da er det vel på tide at jeg kommer i gang med skrivinga - om denne bloggen skal få et liv?       (Her skulle jeg gjerne satt inn et smileansikt eller noe annet hyggelig, men hvor i all verden finner jeg slikt i denne blogge-verdenen??? Mitt utviklingspotensiale i dette mediet er stort!)

Tenk at slike artige ting skjer, forresten!  En ny blogg er født, og jeg  - ei litt pysete, halvgammel og mediesky dame - har blitt en blogger. Og det med bare tre døgns "svangerskap"! Fort og gæli´, som vi sier på denne kanten av landet. Jeg kan dessverre ikke skryte av at denne blogg-idéen er klekket ut i eget hode. Det hele kan vel best beskrives som "assistert befruktning". Forelesere og medstudenter på første samling i skoleledelse-masteren har pirret min nysgjerrighet og gitt meg trua på at DETTE ER NOE JEG VIL PRØVE! Så takk til dere! 
Her skal jeg dele mitt tankespinn omkring norsk skole, IKT i skole og samfunn, skoleutvikling og skoleledelse med enhver som måtte "stikke innom". Og er jeg heldig, spiller noen ballen tilbake i form av spørsmål, tips, videre refleksjoner.... Hvor det bærer hen, vil tida vise. Om refleksjonsaktiviteten i min toppetasje forblir like stor som den er nå, etter tre flotte dager på NTNU , blir det ihvertfall ikke vanskelig å finne tema å spinne rundt! Og slik jeg har lært mine medstudenter å kjenne, vil jeg nok heller ikke føle meg  ensom i denne bloggen! Kanskje blir den største utfordringen å sortere og porsjonere...
Beklager om jeg skuffer noen ved ikke å komme i gang med den "egentlige" skrivinga mi i dag, men jeg har innvilget meg sjøl et døgn eller to med "tanke-rydding" før jeg går i gang. I dag skal jeg bare fryde meg over å være en blogger, og være fornøyd med egen innsats om jeg nå greier å få  publisert dette innlegget! Kanskje finner jeg til og med noen hyggelige symboler som viser at jeg smiler til verden! Den som følger med får se.... Uansett: DETTE BLIR GØY!!!