HJERTESUKK FRA EN KAVENDE BLOGGER

Sist søndag omtalte jeg blogging som artig og spennende. Håper den følelsen snart dukker opp igjen!
Hvordan i all verden skal jeg få taket på denne blogg-sjangeren?  Jeg har lest Kjell Atles gode råd til oss bloggerne flere ganger, men sliter stort med både det ene og det andre. Og ja, jeg har fortsatt en plan om å bruke bloggen min som moduloppgave.
En krysning mellom tenkeskriving og presentasjonsskriving? Da må tenkeskrivinga mi bli så beskrivende at den gir mening for andre enn meg selv og mine nærmeste medarbeidere, samtidig som jeg må unngå å falle over i tradisjonell oppgaveskriving /presentasjonsskriving med altfor lange innlegg. Den siste uka har jeg produsert et titalls innlegg som alle har blitt sletta før publisering. Riktignok av meg selv...
Synd at jeg alltid har vært god til å skrive langt! Sånn var det da jeg skrev mine første SMS-meldinger for ti år siden (?) også. "Du skal ikke skrive brev!", var kommentaren den gangen. Nå skal jeg skrive kort og ofte, samtidig som jeg skal ha en rød tråd - et temaområde som er interessant. Interessante temaområder er det flust av, men blir de for store? Blir de for små? Og hvordan skal jeg knytte noe av dette til egen skolehverdag når IKT ikke er med blant fokusområdene våre dette skoleåret og jeg som nokså fersk på huset har minimal innsikt i ståa? 
Jeg har skumlest det meste av pensumlitteraturen og hodet fylles av gode refleksjoner og tanker om mulige utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Her ligger nok den største utfordringa mi! I tradisjonell oppgaveskriving har jeg alltid brukt god tid på tankekart, oppgavedisposisjon, problemformulering osv og gitt meg selv tid til å forkaste den ene idéen etter den andre før jeg kom i gang med skrivinga. Nå skal jeg blogge i vei fra første dag i refleksjonsprosessen. Og samtidig ha en rød tråd! Jeg frykter for at min blogg kan bli så springende at den havner i kategorien "blogging for moro skyld", som Kjell Atle kaller det. Og det var jo ikke planen!
Nå gir jeg meg selv resten av ettermiddagen til å klekke ut en brukbar plan for videre blogging. Her må noe skje. Denne skrivesperra må jeg bli kvitt!